Standardisert måte å vurdere dyrevelferd på

Kutrivsel-prosjektet brukte en dyrevelferdsprotokoll som heter «Welfare Quality». Protokollen ble utviklet gjennom et samarbeid mellom 44 institusjoner fra 17 forskjellige land. Den beskriver en standardisert måte å vurdere dyrevelferd i melkebesetninger og er kjent som en de mest omfattende velferdsvurderinger som finnes. Vurderingen utføres av en sertifisert observatør under et gårdsbesøk. Et besøk tar mellom fem og åtte timer, avhengig av besetningsstørrelse.

Både fysisk og psykisk helse

Dyrevelferd er et flerdimensjonalt konsept. Det omfatter både fysisk og psykisk helse og inkluderer flere aspekter som fysisk komfort, fravær av sult og sykdom, muligheter til å utføre motivert atferd. I en helhetlig vurdering av dyrevelferden, må man se på flere indikatorer som gir informasjon om ulike målbare aspekter. «Welfare Quality » protokollen inneholder ca. 30 ulike velferdsindikatorer.

Fravær av sult

Fravær av langvarig sult ble vurderte basert på hold, der dyr med holdpoeng <2.5 regnes som svært magre. I studiet var 3 % av de ca. 5 600 kyrne som ble vurdert, svært magre. Dette er mindre enn man vanligvis ser i studier fra andre land. Det var mye vanligere at kyr var i for godt hold, da 12 % som fikk holdpoeng 4 eller høyere.

Fravær av tørst

Vanntilgang og renhet av drikkepunktene vurdert. I de fleste besetninger var vanntilgangen tilstrekkelig, men det var noen besetninger som hadde utilstrekkelige eller ødelagte vannpunkter som kan påvirke kyrnes evne til å dekke sine behov. Det er viktig at vannpunkter rengjøres regelmessig for å sikre at de fungerer og for å holde vannet rent.

Hvile

God hvile påvirkes av utforming av liggebåsen, i forhold til størrelsen på kyrne. For å vurdere utformingen, målte vi tiden dyrene trengte for å legge seg ned. En gjennomsnittlig tid mindre enn 5.2 sekunder betyr at kyrne kan legge seg ned på en god måte og at liggebåsene var godt tilpasset kyrne i besetning. Bare 15 % av besetninger hadde en gjennomsnittlig tid mindre enn 5,2 sekunder, mens 43 % hadde en gjennomsnittlig tid mer enn 6,3 sekunder, som ifølge Welfare Quality indikerer et alvorlig problem (se figur 1).

I tillegg ble det observert hvor ofte kyrne kolliderte med innredningene når de la seg ned. I enkelte fjøs var det en utfordring, men i de fleste fjøsene la kyr seg uten å kollidere i innredningen. Det kan se ut som om en del liggebåser ikke er tilpasset dyrene. Ved å observere om dyr legger seg raskt og om de kolliderer med innredningen på vei ned, kan en se om det er mulig å justere liggebåsen for å gi kyrne bedre komfort ved hvile.

Renhet

Renhet ble registrert på tre kroppsdeler: jur, lår og bakbein (fra hasen og ned). Nesten to-tredjedeler av kyrne hadde skitne bakbein og omtrent en tredjedel var skittent på lår og 17 % av dyrene vi så på, var skitne på jur og spener. Tallene varierte mye mellom de ulike besetningene.

Skader

Skadene som ble vurdert, var halthet og hårløse områder, hevelser eller sår på hasen, framkne eller andre steder på kroppen. Totalt viste 13 % av kyrne tegn til halthet og under 3 % var veldig halte (se figur 2). Hårløse områder, hevelser eller sår ble påvist svært ofte, spesielt på hasene. Omtrent 60 % av kyrne hadde hårløse områder, hevelser og/eller sår på hasene sine og 35 % på framknærne sine. Disse skadene er stort sett relatert til liggeunderlaget i båsene og mengde strø som brukes, men kan også være relatert til halte og tynne kyr.

Smerte fra rutineprosedyrer

Risiko for smerte fra rutineprosedyrer var lav i alle besetningene fordi avhorning utføres i Norge av veterinærer som bruker både sedasjon, lokalbedøvelse og smertestillende og halekupering er ikke tillatt.

Helse

Helsevurderingene ble basert på besetningsdata (tall fra siste året eller siste månedene) og tegn på sykdom under besøket. Se figur 3.

Beite

Beite ble definert som ethvert grasdekket område, selv om graset ikke ga et vesentlig ernæringsmessig bidrag. I snitt ga besetningene tilgang til beite 109 dager per år, men dette varierte fra null dager til 365 dager.

Negativ atferd

Over en periode på to timer per besøk, observerte vi antall dyr som utførte negativ atferd rettet mot hverandre slik som eksempelvis stanging og jaging. Negativ atferd kan ofte oppstå ved mangel på ressurser. Vi så lite negativ atferd, med mindre enn én hendelse sett per ku per time, der 1,6 hendelser per time regnes som for høyt. I snitt har derfor de fleste dyrene god tilgang til ressurser som plass, vann, ligeplass og kraftfôr.

Forholdet dyr-menneske

Dette forholdet som er viktig i en dyrevelferdsvurdering ble målt med noe som kalles en «frykttest ». I testen beveget vi oss sakte mot kua. Og så registrerte vi hvor lang avstanden mellom oss og kua er når kua eventuelt trekker seg unna. Hvis kua er svært trygg og har et godt forhold til mennesker, kan man som regel ta på den. Desto mer usikre de er, jo tidligere vil de trekke seg unna. I snitt kunne vi ta på nesten 60 % av kyrne i besetningene, men det var stor variasjon.

Noen velferdsutfordringer

Våre vurderinger identifiserte noen velferdsutfordringer, spesielt med hensyn til komfort rundt hvile og skader. På den andre siden fant vi svært få magre kyr og gode forhold mellom mennesker og dyr. Som nevnt var resultatene varierende fra besetning til besetning for mange av målene, så det er svært viktig å identifisere styrker og forbedringspotensialer som er spesifikke for hver enkelt besetning.